Kortreiste beter og lysing

Da jeg var sammen med venner nedover Oslofjorden, og de foreslo at vi skulle dra til Son for å spise, må jeg si at jeg brukte mye vilje- og muskelkraft for å holde smilet oppe. Jeg trodde Son var like kjedelig som togstasjonen jeg har passert mange ganger. Det er en perrong i ødemarken. Men selve stedet er litt som en sørlandsperle, bare at det ligger i Akershus. Ingen var helt sikker på hvor vi skulle, så Tripadvisor fikk avgjøre spørsmålet, og vi havnet på stedet som skulle være byens beste restaurant, nemlig Sjøboden.

Sjøboden profilerer seg på kortreist mat, og råvarene var ypperlige. Middagen begynte imidlertid med et begredelig brød der jeg fikk bruke alt jeg hadde i klypene for å bryte det. Smøret kom i mengde som passet til én person heller enn til vårt selskap på fire. Jeg spiste kun en hovedrett, men det var virkelig en positiv overraskelse.

Lysingen var utsøkt stekt med myk konsistens og perfekt skinn. De hadde skapt en komposisjon som var like fin for øyet som smakene komplementerte hverandre. Det var kapers til lysingen, som bidro til noe friskt i ganen uten å dominere over fisken. Retten ble også servert med forskjellige typer beter fra Haneborg gård. Ser det ikke lekkert ut med de gule betene og de syrlige polkabetene på toppen av fisken? Jeg vet ikke helt hva det var for hvitvin jeg drakk, og jeg brydde meg ikke om å spørre fordi kvaliteten var ikke i nærheten av matens utsøkte utførelse.

Kameraten i selskapet som spiste kjøtt mente at det var en av de beste entrecotene han har spist, og han kan sitt kjøtt. Innredningen var som en gammel sjøbod, men det var meget rent, elegant og vakkert. Personalet var oppmerksomt, og hvis restauranten kan prestere så godt som lysingen kommer jeg gjerne tilbake til Son for å spise en middag med mange retter.

Liker du artikkelen?

Del på Facebook
Del på Twitter
Send på e-post
Google+

Legg igjen en kommentar